Forrige torsdag kom ein lungebetennelse heilt ut av det blå og sneik seg inn i denne kroppen (her ser eg for meg ein sånn blå Ghostbusters-ånd som flyg gjennom lufta og går inn gjennom munnen på den første og beste). Fra å vere i tipp topp form, var plutselig Lilly heilt elendig, med feber og frostrier og ein CRP på 450 (for dei som er inne i terminologien). Det bar rett på sjukehus med far og barn, mens mamma kristna konfirmantar.
På sjukehuset hadde dei ei veldig kul pustemaskin, akkurat sånn som Line i barnehagen har, og den fikk vi låne. Lilly ville aller helst ha Linemedisin heile tida, men det fins grenser. Det skulle vise seg at lungebetennelsen var smittsom, og brått fekk eg rett i at det var dumt av Fredrik å ete opp resten av Lilly si halvtygde appelsin.
No er begge bra igjen, og vi prøver å ikkje tenke på at Murphy's lov har ein lei tendens til å forfølge oss.
No comments:
Post a Comment